Ifølge systemmedia er tre motstandsmenn som i fjor hang opp bannere og flagg med hakekors nå dømt for «hatefulle ytringer». Selv vil de ikke motta dommen av politiet før førstkommende torsdag.

Ifølge systemmedia i Norge er tre motstandsmenn nå dømt for «hatefulle ytringer» etter å ha hengt opp tre bannere med teksten «Vi er tilbake» og hakekors, samt at et hakekorsflagg ble heist ved Stiftelsen Arkivet, den 9. april i fjor. Tingretten ser helt bort fra hva som ble sagt til forsvar og mener at bruken av hakekorset, sammen med banner med teksten «Vi er tilbake!», i denne konteksten, er å regne som en «hatefull ytring».

De tre er nå hengt ut med navn, bilde, alder, samt en noe usann historikk, alt for å ha hengt opp tre bannere og ett flagg. Dette er en kontrast til eksempelvis pedofili og andre grove forbrytelser hvor gjerningsmenn ofte blir sensurert.

Motstandsbevegelsen.org har vært i kontakt med Tommy Olsen, sjef for Den nordiske motstandsbevegelsen i Norge, for å høre hva han tenker rundt denne dommen, samt medias skriverier rundt dette.

Hei, Tommy. Ifølge systemmedia så er dere altså nå dømt i tingretten for «hatefulle ytringer», hva tenker du om det? 

Vi ble i tingretten pålagt å møte opp førstkommende torsdag for å motta forkynning av dommen, men får i stedet forkynt den via systemmedia nå. Det var min første tanke. Ellers kom det ikke som en overraskelse at vi ble dømt, og det med tanke på det politiske klimaet som har oppstått i Norge siden 1945, og som stadig bare blir verre ved at meningskorridoren innsnevres og ytringer kriminaliseres.

Kan du fortelle kort om hvorfor dere ikke godtok forelegget gitt av politiet, men i stedet valgte å bringe saken inn for retten?

Vi godtok ikke forelegget som vi fikk av politiet ettersom den pekte på «hatefull ytring», en «gummiparagraf» som kan tolkes dit man selv ønsker, og som blir brukt mer og mer for å kneble politisk opposisjon.

Tingretten er av den oppfatning at bruken av hakekorset, sammen med banner med teksten «Vi er tilbake!», i denne konteksten, uten tvil er å regne som en «hatefull ytring». Hva har du å si til det?

Det er en oppfatning ja, det er korrekt. Og med en gummiparagraf kan man også tolke det dithen man vil. Så sett at man da allerede har festet sin lit til seierherrenes versjon av krigens løp, og ikke minst den stråmann, eller det nidbilde, som senere er skapt om nasjonalsosialister og nasjonalsosialismen, så er det heller ikke rart at man da også tror det verste.

Svastika og teksten «Vi er tilbake» er dog ingen «hatefull ytring» mot andre raser eller fremmede folkegrupper. Svastika er først og fremst et urgammelt symbol, brukt av vår rase i tusener av år, som også ble spredt rundt om i verden på deres mange reiser. Under den andre verdenskrig ble svastikaen også tatt i bruk av Hitler, og da nettopp på grunn av dens kobling til vår rase og historie. Det var i så måte et helt naturlig valg om man kjempet for ens folk og rase. Under svastikafanen har ikke bare tusener på tusener av hvite kjempet mot globalismen, men også tusener på tusener av afrikanere, arabere, asiatere, og jøder kjempet under svastikafanen, mot globalistene som dessverre seiret krigen og således innførte sin politikk som vi ser konsekvensene av i dag. Svastikafanen er med andre ord ikke synonymt med rasehat, men et symbol for motstanden mot globalismen, hvorpå ulike raser var allierte.

Tingretten mener videre at det å fremme en «nazistisk og rasefundert ideologi» natt til 9. april 2018 på et sted hvor mennesker ble utsatt for vold og tortur under andre verdenskrig ikke kan vernes av ytringsfriheten, hva har du å si til det?

For det første er vi nasjonalsosialister og ikke «nazister» eller «nynazister», hvilket jeg også i tingretten forklarte forskjellen på, men tydeligvis for døve ører. Og ja, vi er rasebevisste, hvilket ikke automatisk betyr at vi skulle være rasehatere. Vi ønsker ingen fremmed overtramp som naturligvis går på bekostning av vårt eget folk og fremtid, men det betyr dog ikke at vi skulle hate Ali bosatt i Pakistan, kun fordi han er av en annen rase.

Vi valgte 9. april fordi vi ønsket å fortelle at motstanden mot globalismen ikke er død. At nasjonalsosialismen lever og at kampen fortsetter. Angående datoen 9. april så har folk flest kun hørt deler av historien og kun fortalt at man ble okkupert av fiendtlige krefter fra Tyskland. Men helt slik var det nå ikke. De allierte globalister hadde planer om å invadere Norge allerede 8.april, hvorpå det nasjonalsosialistiske Tyskland så det nødvendig å komme Norge til unnsetning. Tyskerne klarte å komme før de allierte og forhindret således at Norge ble en krigsskueplass under kontroll av bolsjeviker og sionister. Vi kan være glade for at ikke de allierte kom først.

Angående valg av sted, her Stiftelsen Arkivet, var det fordi disse har uttalt seg offentlig imot oss tidligere her i Kristiansand. Det er ikke uvanlig at vi utfører aksjoner mot organisasjoner som sprer løgner om vår bevegelse, eller som åpenlyst er globalister og bedriver norskfiendtlig virksomhet. Såpass må de tåle. Bygningen som Stiftelsen Arkivet befinner seg i ble heller ikke tatt over av Gestapo den 9. april 1940. Når eksakt tyske luftvernsoldater tok over bygningen er meg ukjent, men jeg tviler på at det var den 9. april. Ellers vil jeg ta deres historier om bruk av tortur med en klype salt, selv om det sikkert ikke alltid var gode forhold alle steder, til enhver tid, under den andre verdenskrig. Krig er krig, og under krig taes folk til fange på begge sider. Nasjonalsosialistene var dog langt mer humane enn de allierte. De alliertes krigsforbrytelser under andre verdenskrig har blitt dysset ned ved deres skapelse av «holocaust»-myten og «onde nazister», som da har fungert som et røykteppe for å trekke fokus vekk fra deres egne krigsforbrytelser. Tatt i betraktning de grusomheter som kommunismen og sionismen sammen har utført i verden mot hvite og kristne, dengang som nå, er det ingen som snakker om «hatkriminalitet» eller «hatefulle ytringer» når hammer og sigd sprayes på fasader, med teksten «væpnet revolusjon».

Hva er dine tanker rundt dette med «hatkriminalitet» og «hatefulle ytringer»?

«Hatkriminalitet» er det nye, en introduksjon til et orwelliansk samfunn. Et samfunn der kritikk og motstand mot den rådende makt blir ansett som noe kriminelt, og hvorpå de ved egen opprettet lov legitimerer politisk sensur. Med en slik gummiparagraf vil meningskorridoren stadig innsnevres, og flere og flere vil etterhvert dømmes for «hatefulle ytringer».

Når det som oftest snakkes om «hatkriminalitet» og «hatefulle ytringer» pekes det som regel på innvandringskritikk, kritikk mot homolobbyen, samt det å i det hele tatt være nasjonalsosialist og fremme nasjonalsosialismen. Med andre ord en lov som retter seg mot den politiske opposisjon. De tror gjerne det at kritikk mot innvandringspolitikken, homolobbyens agenda og agerende, eller det at man fremmer nasjonalsosialismen i et godt lys er synonymt med å hate andre raser eller homofile som individer. Men det det egentlig handler om her er kritikk og motstand mot politikk og virksomheter som er svært negativt for vårt eget folk.

Hat er heller ingen forbrytelse, men derimot en helt naturlig følelse som også er knyttet til kjærlighet. Det vil si, ethvert sunt menneske vil automatisk hate hva som ødelegger, eller truer, det man har kjært. Uten hat ville man vært et sykt menneske, likegyldig og totalt blottet for følelser. Det er da selvklart at jeg hater den politikk og de bakmenn som forsøker å ødelegge det jeg har kjært, dvs. mitt folk og dets fremtid. Jeg hater disse virksomheter og bakmenn av hele mitt hjerte!

Synes du systemmedia fremmer saken korrekt, og har du noe å si til hva som er blitt skrevet? 

Nei, absolutt ikke. Som vanlig slår de med begge hendene i pianoet og skaper «terrortrussel» utav intet når de skriver om «nazister», og ikke minst serverer de rene løgner og halvsannheter. Blant annet er det deres gjengivelse av hva som har blitt sagt, som ikke alltid er korrekt. Det er mye klipp og lim, og ikke minst det å tillegge setninger som aldri er blitt sagt.

Jeg ser også at et medie har tillagt meg en dom jeg aldri har fått. Jeg har aldri i mitt liv blitt domfelt for narkotikakriminalitet, og jeg er fullstendig motstander av bruken av narkotika. Videre kan det sies at jeg forsvarte meg mot en gjeng innvandrere som kom løpende etter meg for 19 år siden, altså ikke angrepsvold fra min side. Vi hadde dengang opprettet nye bekjentskap i Rogaland og var på vei hjem til den ene, da innvandrerne kom løpende etter og ville ha bråk. Med andre ord, mediene forteller kun deler, og unnlater å fortelle hele sannheten. Dette er altså en 19 år gammel dom, som mediene stadig tar frem som om at jeg helt uprovosert skulle ha gått til angrep på noen uskyldige innvandrere. Vel, vi kaller det ikke løgnmedia for ingenting.

Vi takker for intervjuet. Har du noe mer å tillegge, noe du ønsker å si?

Som nasjonal i et globalistisk samfunn må man regne med at det ilegges trynetillegg i rettsapparatet, og at man blir fremstilt som et monster i samtlige systemtro medier. «Shitstorm» er jeg personlig vant med, så det preller av. Men det er viktig for andre nasjonale at man ikke fargelegges av løgnmedienes fremstillinger, og således begynner å utvikle berøringskrekk overfor alle som anses være mer «ekstreme» enn dem selv. Dessverre finnes det dem som har utviklet en slik berøringskrekk og som stadig tilpasser seg hylekoret ved å bli mer og mer moderate, helt til det ikke lenger er noen forskjell på dem selv og globalister. Disse står gjerne i dag og hyller bolsjevikene under andre verdenskrig, samtidig som de håner sanne nasjonalister som kjempet mot globalismen.

Er man ikke i stand til å unngå å la seg forføres av systemmedias fremstillinger, så anbefaler jeg å kutte ut systemmedia, og heller velge alternative medier som Frihetskamp.